Her kan du lese artikler om:
- Hva er Gæðingakeppni?
- Islandshestens utvikling
Hva er Gæðingakeppni?
Innen konkurranse med islandshest finnes
det to grener, sport og Gæðingakeppni.
Gæðingakeppni er konkurranseform hvor
man skal vise frem hesten mer enn rytteren.
Hovedmålet med denne konkurransen er
å finne en ’ Gæðingur’. Det er et islandsk
ord som beskriver den perfekte islands-
hesten. Det skal være en hest med bra
gangarter som vises med stolthet og god
utstråling, samarbeidsvillig med rytteren,
den skal gå fint i form i alle gangarter, ha
et godt lynne og mye vilje.
Hva går gæðingakeppni ut på?
Når rytteren skal vise hestens gangarter skal hver gangart vises på en langside. Programmet som skal rides på gæðingakeppni ligner litt på et vanlig program som blir ridd i sport. Men i et gæðingakeppni program vises hver gangart kun på ei langside. Skifte av gangart skal skje ved midten av hver kortside. I hver klasse har ekvipasjen en langside til overs. Her kan man ta opp igjen en valgfri gangart, hvor den beste langsiden teller. Hvis hesten ikke vil trave, har du en langside du kan prøve igjen på, viser hesten da trav vil denne langsiden telle.
Det er to hovedklasser i denne konkurransen, A – flokk (femgang) og B – flokk (firgang).
Gæðingakeppni skal helst arrangeres på en ovalbane som er 300m, men baner på 250m er tillatt. Det skal være mulighet til å vise pass på en pass-strekke på minimum 175m. I B-flokk (4gang) skal alle gangarter blir vist inne på banen, mens i A-flokk(5gang) kan pass vises
utenfor banen på ei pass-strekke.
I alle klassene skal det være en og en rytter inne på banen. Rytteren skal selv sette sammen et program som skal vises frem i valgfri rekkefølge. Rytter har én volte som kan brukes til å bytte vei.
Når galopp skal rides fort med en økning. Man kommer ridene fra rolig og balansert galopp på kortsiden, og øker i det hesten kommer ut på langsiden. Hesten skal ha ”full speed” ned hele langsiden. Når man kommer til neste kortside skal hesten bli tatt ned i tempo med harmoniske og lette hjelpere. Hesten skal være tatt ned ved starten av hjørnet.
Karakterskalaen som blir brukt går fra 5 – 10, akkurat det samme som ved en kåring. I en sammenlagt karakter skal alle desimaler også være med, karakterene skal ikke være rundet opp eller ned.
Klasseinndelinger:
A-flokk (5-gang)
Her har rytter og hest tilsvarende tre runder til sin disposisjon, men en av de langsidene kan brukes til å vise pass på et pass-strekke utenfor ovalbanen. Denne strekken kan være opp til 175m. I tillegg til pass skal skitt, tølt, trav og galopp også vises. Det gies ut særskilte karakterer for vilje og form under rytter. Vilje og form under rytter, samt tølt og pass teller dobbelt.
B-flokk (4-gang)
Har har ekvipasjen tre runder til disposisjon. Her skal det vises sakte tølt, trav, skritt, galopp og hurtigtølt. Her har rytter også mulighet til å ta opp en valgfri gangart på den siste langstrekken. Her som i 5-gang blir det gitt karakterer for vilje og form under rytter, som teller dobbelt.
C-flokk
Her blir det ridd to runder på ovalbanen, eller to ganger frem og tilbake på ei langstrekke. Gangartene som skal vises er skritt, trav eller tølt, og galopp. Her som de andre blir det gitt ut karakterer for vilje og form under rytter som teller dobbelt.
Ungrytterflokk
I ungrytterflokken skal det i hovedgrunn vises B- flokk program. Her gies det ut karakterer for vilje og form under rytter, men de teller ikke dobbelt her. Det kan også bli arrangert A-flokk klasser for ungrytter flokk.
Ungdomsflokk
Her blir det brukt tre runder til disposisjon. Det skal vises frem skritt, sakte tølt, trav, galopp og en valgfri hurtig gangart (tølt eller trav). Her blir det gitt karakter på sits og rytterens innvirkning.
Barneflokk
Her har hest og rytter to runder til vise seg frem på. Gangartene som skal vises frem er skritt, tølt og/eller trav og galopp. Hvis det vises frem både trav og tølt, er det den beste gangarten som teller. Det blir delt ut karakterer på sits og rytterens innvirkning, i hver eneste gangart.
Kilder:
http://www.islandshest.dk/sport/gaedingakeppni/
http://isbitarna.se/islandshastar/tavling/g%C3%A6%C3%B0ingakeppni/
https://www.feif.org/Sport/G%C3%A6%C3%B0ingakeppni.aspx
http://vestlandsmot.webnode.com/informasjon/
http://nihf.no/Userfiles/Sites/files/g%C3%A6dingak%C3%A6pni(1).pdf
- Tonje RV









Islandshestens historie
Fra Norge til Island
Islandshesten er en rase som har holdt til på Islands helt siden de norske vikingene brakte dem med seg på båter i årene 860
til 935 e. Kr. Rasen stammer fra en norsk hesterase, som igjen stammer fra den mongolske hest. Derfor er det ikke rart at
islandshesten er nært beslektet med den norske fjordingen og nordlanshesten/lyngshest.
Rase utvikling
På 900-tallet oppsto en epidemi som fulgte de innførte hestene på island.
Mesteparten av rasen døde og etter dette ble islendigene veldig nøye på
hva som slapp inn og ut av landet. Islandshesten er en av verdens reneste
hesteraser og det har nok stor skyld i loven islendingene innførte i 1882 om
at import av hest til Island vart forbudt. Mest sannsynlig har det ikke vært
noe import av hester til Island siden 1200-talet, selv om loven om det ikke
kom før 600 år etter.
I 1783 vart Island utsatt for et stort vulkanutbrudd som blandt annet reduserte antall hester fra ca 37.000 til 8.600. Dette førte
til innavl, som forsterket visse egenskaper hos rasen. På grunn av de vanskelige levevilkårene på island har hesterasen utviklet
seg til å være hardfør og sterk.
Islandshesten idag
Idag er islandshesten en populær rase og er utbredt i mange land. På Island lever det idag ca 80.000 hester, og rundt 7000
føll fødes hvert år. I Norge bor det ca 6000 islandshester.
Islandshesten er en allsidig rase, og kan brukes på mange områder, men er hovedsaklig avlet for gangartsriding og gangartskonkurranser.
norge 3000 islandshester
Kilder:
http://movie_stras_girl.tripod.com/hestefaktaogtips/id11.html
http://www.dyrebar.no/raser/hest/islandshest
https://no.wikipedia.org/wiki/Fjordhest
http://cathrinz.net/brandur/historie.php
